PANGstart på karrieren
Publisert: januar 10, 2018Fire måneder inn i første modul, dro Kristine til Finland for å teste granater. Her forteller hun om sin første tid som trainee i Nammo Raufoss.
Med et 5-årig masterprogram innen Maskin-, prosess- og produktutvikling fra NMBU i Ås i lomma er Trainee Innlandet midt i blinken for meg. Som maskiningeniør er det mange spennende medlemsbedrifter, og jeg er så heldig å skal få være innom tre av disse. Jeg er nå i min første modul hos Nammo Raufoss, før jeg skal videre til Eidsiva Bioenergi og Moelven Byggmodul. Det å få oppleve tre såpass ulike bedrifter på to år er noe som er helt unikt med Trainee Innlandet, så for meg som var veldig usikker på hva jeg ville jobbe med etter endt master er dette helt ypperlig.
Hverdagen som trainee er over all forventning. Min oppfattelse er at man som trainee kan styre hverdagen sin litt selv, det gjelder bare å være engasjert, vise interesse og ikke være redd for å spørre og grave. Er det en ting jeg har lært så er det at man må mase, man må ta plass og man må vise seg fram. Til tider har jeg følt meg utrolig plagsom og tenkt at nå må jeg roe ned, men jeg har kun fått positive tilbakemeldinger på maset mitt. Maset ender som regel bare med at jeg blir satt høyere på listen og får raskere svar og hjelp. Som trainee har man ikke en spesiell stilling, og det er derfor ganske frie tøyler når det gjelder arbeidsoppgaver. Det er med andre ord en unik mulighet til å få oppleve veldig mye forskjellig innad i en bedrift på kort tid.
I tillegg til å få være med på det som skjer litt rundt omkring i avdelingen jeg jobber hos i Nammo er jeg prosjektleder for et prosjekt. Mandatet for prosjektet er å forbedre produksjonsutstyret og produksjonsprosessen for 155mm Base Bleed (artilleriammunisjon). Dette er en prosess med mange gamle maskiner som må byttes ut, og det er derfor en gyllen mulighet til å endre prosessen når det uansett trengs nytt utstyr. I korte trekk er en Base Bleed en liten kruttladning som settes bak på granaten. Denne brenner og danner gasser som hindrer vakuum i rommet bak granaten. Dette øker rekkevidden på granaten betraktelig, ca. 25%. I forbindelse med dette prosjektet har jeg gått ned i detalj og sett på hele linja gjennom flere avdelinger. Her har jeg foreslått noen endringer av produktets design som vil redusere produksjonstiden, og gjøre det enklere å automatisere prosessene. Siden produktet er i en kvalifiseringsfase, er timingen riktig og endringen skal testes ved neste skyting. En slik designløsning gir oss konkurransefortrinn ved å ha god ytelse, tilpasset en automatisert produksjon, og mer robust i forhold til montering.
Etter å ha vist mye engasjement og interesse for dette prosjektet klarte jeg å snike meg med på en testskyting i Finland i november. Her hadde vi to fulle dager ute i de finske skoger med det finske forsvaret. På bildet ser man produktet i aksjon, som er flammen som brenner bak på granaten.
Tenk å få oppleve så mye på 4 måneder, kan ikke annet enn å glede meg til fortsettelsen!
Kristine Skattum