Fra Vestlandet til Innlandet – En økonoms reise

Publisert: januar 10, 2018

Etter fem teoritunge år ved Norges Handelshøyskole i Bergen (NHH), kriblet jeg i hele kroppen etter å komme ut i arbeidslivet og se og erfare hvordan ting faktisk gjøres i praksis. Men spørsmålet om hvor og hva jeg skulle jobbe med, stod uklart. Jeg er nysgjerrig og noe rastløs som person, og da jeg hørte om en traineeordning der jeg kunne prøve mye forskjellig over kort tid var jeg solgt. I tillegg syns jeg at Innlandsregionen hørtes spennende ut, og jeg var spent på hvordan en fullblods vestlending ville trives på Østlandet.

Jeg startet traineekarrieren min hos renovasjonsselskapet Sirkula IKS. Jeg hadde absolutt ingen erfaring med renovasjon annet enn hverdagens kildesortering. Læringskurven var bratt og jeg lærte at det finnes et helt marked innen kjøp og salg av søppel – hvem hadde tenkt seg til det? Jeg fikk være med på mye forskjellig i min tid hos Sirkula, både teoretisk rapportering og praktisk arbeid på søppelanleggene. Et av mine større prosjekter gikk ut på å lage en lønnsomhetsanalyse av selskapets isoporanlegg som gjennom lengre tid hadde blitt spekulert i om var lønnsomt, og som det var behov for å sette et ekstra søkelys på.

Utover jobb åpnet Hamar øynene mine for nye fritidssysler. Jeg fikk oppleve skikkelig vinter, med snø og minusgrader for første gang. Jeg så nødvendigheten av å kjøpe nye ski, og brukte mye tid i skiløypene på Hedmarksvidda. For det meste i godt selskap fra andre traineer. For å ha et mål å jobbe mot, meldte jeg meg på  for å gå Ingalåmi på Lillehammer i mars, noe som og var utrolig kjekt å være en del av.

Da jeg skulle starte i min andre jobb for Moelven Wood benyttet jeg muligheten til å prøve ut Oslolivet, og flyttet inn i et kollektiv ved Oslo S for å starte et nytt liv i hovedstaden.

I Moelven ble jeg introdusert for både trevirke og arbeid i privat sektor. Nok en ny og ukjent bransje som viste seg å være både spennende å sette seg inn i og lære mer om. Jeg fikk tidlig ansvar for månedlig rapportering i tillegg til å få være med å takle uventede situasjoner. Det var tydelig at Moelven var godt vant med å ha traineer, og det var hyggelig å føle seg både ønsket og til nytte.

Til tross for et hyggelig opphold i Oslo, gleder jeg meg veldig til å dra tilbake til Innlandet. Min siste jobb er for Oppland fylkeskommune, og jeg flytter også med denne jobben, og bosetter meg på Lillehammer. Jeg håper at erfaringer fra de tidligere jobbene kommer til å gjøre det lettere å skifte jobb og bosted og jeg gleder meg til utfordringene som venter meg i en av Norges koseligste vinterbyer.

Mari Arnestad